HJEM     NETTSTEDKART     SKRIV UT

Hjem > Fortellinger og artikler > Din Valentin.

Din Valentin

Det er den måneden i året da det burde komme søte hilsener, søte ord, roser, sjokoladehjerter og klemmer. Hvis ikke skal man føle seg glemt og ikke elsk-verdig. Hvis man ikke glemmer det, da. Ja, jeg tenker på valentindagen 14. februar. Uff, der sa jeg det. 

hjerte.jpg

Men hvem var Valentin? Og hva i all verden har han å gjøre med sjokoladehjerter og søte ord?

Han har minnedag 14. februar i Martyrologium Romanum. Det høres avskrekkende ut. Det høres ikke søtt ut i det hele tatt. Han skal ha lidd martyrdøden på slutten av 200-tallet. Og på den tiden fantes det vel ikke sjokoladehjerter?

En legende forteller at han var prest og lege i Roma under keiser Claudius og at han var så vis og så klok at keiseren sendte bud på ham og ba ham vende om fra den sekteriske kristendommen og heller tilbe de romerske gudene slik som alle fornuftige og skikkelige mennesker gjorde på den tiden. Valentin ville ikke. Og det at han motsatte seg en slik befaling var i seg selv nok til å få ham halshugd. Man kunne jo simpelthen ikke gå omkring og tro på hva man ville, kunne man vel? Men keiseren likte ham. Valentin var både sjarmerende og veltalende. Det var noe med hans utstråling… Og hadde det ikke vært for keiserens mange rådgivere, så ville historien ha sluttet her. Det vil si – det hadde ikke blitt noen historie. For så langt kan man vel ikke kalle dette noen historie? Men det skulle det altså bli.

Rådgiverne beskyldte keiseren for unnfallenhet og for å være lett påvirkelig overfor Valentins trolldomsaktige sjarm og veltalenhet. Og slikt kunne ikke keiseren la sitte på seg. Han var nødt til med en gang å bevise at han verken var unnfallen eller lett påvirkelig. Derfor lot han seg påvirke av rådgiverne og sendte Valentin til dommeren. Men Valentin lot seg ikke skremme. Isteden for å be for sitt liv, ble han bestevenner med dommeren. Han benyttet anledningen til å helbrede dommerens syke datter. Om han greide dette fordi han var lege og faktisk kjente til medisiner og behandling som hjalp for hennes sykdom, eller om han benyttet håndspåleggelse og bønn, sier historien ingenting om. Han brukte nok alt han hadde lært. Det ville vi også ha gjort i en slik situasjon. Effekten var i hvert fall stor. Dette gjorde så stort inntrykk på hele dommerens hus, at de på dagen lot seg omvende til kristendommen. Ja, de tok dåpen hele huset, førti i alt.

Det må ha vært noe ved ham, Valentin. En sjarm, en veltalenhet, en evne til å få mennesker til å føle seg vel. Snakker vi om den berømmelige Clinton-effekten? Keiseren ble rett og slett skremt da han fikk høre dette. Innerst inne hadde han vel håpet at Valentin skulle klare å flykte eller å snakke seg fra å bli halshugget. Men å helbrede en syk pike og å døpe førti på en dag var rett og slett å gå for langt. Dette var ikke morsomt mer! Og dermed endte det med at keiseren lot alle ble kastet i fengsel som hadde latt seg døpe. Bare sånn for å understreke visse prinsipper i tilværelsen. Og Valentin ble halshugget.

Og da dukker spørsmålet opp igjen: Hva i all verden har dette med sjokoladekonfekt å gjøre?

Det er ingenting om kjærlighet i denne historien. Bare en kjekk mann som var litt for kjekk på feil sted og som derfor døde av det. Slikt har skjedd mange ganger uten at det er blitt noen merkedag av det.

Det er også en annen legende. En legende som forteller at Valentin ble halshugget, men av en ganske annen grunn enn at han omvendte sjeler til kristendommen. Keiser Claudius hadde befalt at soldater ikke skulle gifte seg. Å ha familie reduserer nemlig soldatens kampmoral. Man blir ikke fullt så fryktløs i kamp når man tenker på sin elskede, sin ektefelle og sine barn der hjemme. Man holder kanskje litt tilbake og tenker på muligheten for å komme levende hjem igjen. Og man blir ikke fullt så blodtørstig heller når man ser inn i øynene på sin kampfelle og tenker: Det der kunne vært min sønn, om noen år. Så Claudius ville at soldatene skulle være fri og fryktløse uten bånd. Men det er umulig å få mennesker til å slutte å elske på kommando. Valentin, som var prest, utførte ekteskapsseremonier i hemmelighet. Da dette ble oppdaget, ble han kastet i fengsel.

Det var der han møtte fangevokterens datter. Hun gikk ofte med mat til fangene. Det endte med at det oppstod søte toner mellom Valentin og fangevokterens datter. Der, i sine siste dager, i mørket, bak låste dører, skal Valentin ha fått oppleve det han så ofte hadde tilrettelagt for andre. Om deres elskov skjedde i åndelige eller i mer fysiske former, tør jeg ikke si noe om. Men han fikk smake sin egen konfekt i all sin bittersøte sjarm.

Men han ble halshugget. Og den dagen han ble hentet til sin skjebne, etterlot han seg et brev til henne. Hva som stod i det brevet, skal forbli en hemmelighet mellom de to. Men vi vet at det var undertegnet,

Din Valentin.

Dette har heller ikke noe med sjokoladehjerter å gjøre. Likevel sitter man igjen med en søt og smertefull fornemmelse et sted mellom ribbenene. Det er ikke farlig. Det er bare Valentin-effekten. Den er både bitter og søt på samme tid. Så om ingen sender deg konfekt eller hilsener i år heller, så kjøp deg heller en sjokolade selv. En du vet helt sikkert at du liker!!