HJEM     NETTSTEDKART     SKRIV UT

Hjem > Fortellinger og artikler > Fra oldemors fortellerfang til...

Fra oldemors fortellerfang til forfatterens stol

Tone Bolstad Fløde i samtale med Gert Nygårdshaug

Teaterkaféen i Drammen har atmosfære og ærverdige lysekroner i taket. Jeg står og ser meg omkring, ser meg ut et stille bord, innerst i kroken. Da kommer en mann med hatt og raske skritt, rett forbi meg og legger hatten på nettopp dette bordet. Men før jeg får tid til å ergre meg, snur han seg mot meg og tar opp pipa. Og da ser jeg at det er han, det er Gert Nygårdshaug.

Pipa er tent. Hatten, colaen og cappuchinoen har tatt plass på bordet.
- Du har utgitt en del bøker nå...
Det har blitt tjueseks. En bok hvert år må jeg skrive skal jeg overleve.
- Hvordan ble du forfatter?
- Du skjønner jeg er oppvokst på en bondegård på Tynset. Oldemor, eller gommo som jeg kalte henne, hadde vært gårdskone der. Hun bodde i kårstua og hun var en slags barnepike for meg. Hun fortalte meg den ene historien etter den andre. Og hun levde til hun var 92 år og jeg var 12.
-Så det ble mange historier. Det var nok hennes historier som satte i gang noe oppe i hue på meg.
- Du har utgitt fire eventyrsamlinger på grunnlag av hennes fortellinger. Hvordan var det å skrive ned dette etter så lang tid?
-I mange tilfeller husket jeg bare bruddstykker og kunne ikke huske hvilken del som hørte sammen med hvilket eventyr. Jeg satte sammen bruddstykkene og laget hele eventyr av dem.
- Så du var en slags mellomting mellom opptegner og forfatter?
-Det kan du godt si. Den fjerde i serien er blitt til på en litt annen måte. Der gikk jeg til de gamle bygdebøkene og til opptegnelser av sagn. Jeg brukte disse opptegnelsene og skapte eventyr av dem.
- Hva var det som fikk deg til å skrive ned disse historiene?
- Da jeg fikk sønnen min, gikk det plutselig opp for meg at jeg representerer et levende mellomledd på to hundre år mellom oldemor og han. Og da måtte jeg jo få tatt vare på de historiene.
- Forteller du disse historiene til sønnen din selv, muntlig?
- Nei, men han forlanger en "finne-på-historie" hver kveld og det skjerper fantasien. Nå er han forresten begynt å gi tilbake. Vi var på setertur i østerdalen og fiska da han plutselig nevnte "Faribis Ruvis" som temmer dinosaurene. Dette ble starten på en barnebok som utgis til høsten.

Det er ellers ikke først og fremst barnelitteratur Gert Nygårdshaug er kjent for. Krimserien om Fredrik Drum, romaner som "Prost Gotvins geometri" (1998), Mengele Zoo (1989) og "Himmelblomstens muligheter" (1995) er temmelig voksne historier. Gert Nygårdshaug forteller at han i disse dager holder på å legge siste hånd på verket på nr. åtte i serien om Fredrik Drum: "Liljer fra Jerusalem". Det er spenning og drivende handling i denne serien, og undertegnede er ikke den eneste som venter i spenning på hver eneste utgivelse.
- Hva er det som setter i gang fortellingen for deg?
-Jeg er nysgjerrig, jeg vil forske, finne ut av ting. Og så har jeg lyst til å formidle det. Jeg har reist veldig mye. Stadig må jeg ned til Egypt, til keopspyramiden...jeg hørte forresten at de har oppdaget to kammer til der!! Det er jo en kjempeoppdagelse!!
Gert Nygårdshaug blir revet med. Jeg kjenner duften av fin tobakk og tenker på alle duftene jeg har "kjent" i fortellingene hans. Bøkene er spekket, ikke bare med handling, men med klare beskrivelser som appellerer til sansene, pluss en slags underliggende mystikk, et mysterium som skal løses.
- Bøkene dine er fulle av lukt og smak. Er det fordi du har vært der og kjent duftene selv?
-Ja, jeg har vært der. Man kjenner ingen lukter over nettet. Og jeg bruker jo også mye av meg selv og min egen erfaring. Jeg er glad i å lage mat. Det var derfor naturlig at Fredrik Drum var kokk. Og jeg bruker ting jeg oppdager og ser under reiser. Da jeg var i Sør Amerika og var opptatt av regnskogene, oppdaget jeg noe som ble utgangspunkt for "Mengele Zoo".
- Har du noen målsetting, noe budskap med ditt forfatterskap?
- Nei, ikke noe bestemt. Men jeg vil gjerne skape debatt. Det er mye som opptar meg. Jeg har et bestemt politisk ståsted som nok kommer fram i et par av bøkene, og jeg er sterkt kritisk til de store religionene. Jeg mener urbefolkningers naturreligioner står et hakk høyere enn disse. Jeg elsker å diskutere med Jehovas vitner. Hvordan går det an å ha et slikt rullgardin mot virkeligheten? Det finns mennesker som lukker øynene for all moderne forskning. Det finns mennesker som tror at verden ble skapt for seks tusen år siden og at alle funn som sier noe annet, er falske. Det finns flatlendinger som mener at alle bilder av universet er juks og bedrag. Og det er merkelig med kirken, hvordan de hele tiden diskuterer fernisser, som homofilidebatten, i stedet for å spørre seg "Hva er det egentlig vi tror på?".
- Jeg må tenke på skriftstedene som hele tiden oppsøkte Gotvin i "Prost Gotvins geometri", skriftsteder som ble til marker...
-Uff, ja, det er helt forferdelig. Jeg kunne ha gjort "Prost Gotvins geometri" enda krassere. Jeg er for snill.

Ja, Gert Nygårdshaug er muligens for snill. Han har stilt opp til intervju i en travel innspurt før deadline til hans neste bok. Nå tilbyr han seg at på til å kjøre meg til stasjonen. Og om han ikke har noe bestemt budskap eller målsetting, er det tydeligvis nok av ting som engasjerer ham av saker i nyhetsbildet og andre saker som ikke kommer opp i nyhetsbildet.
- Hva ville du synes om at muntlige fortellere fortalte de eventyrene som du har gitt ut?
-Det er helt greit, det har jeg ingen problemer med.

Snill igjen. Men her slippes jeg av. Han skal tilbake til Lier for å skrive ferdig sin Fredrik Drum nr. 8. Og siden legger han vel ut på nok en reise til et eksotisk sted. For man kjenner jo ingen dufter over nettet. Og idet jeg ser bilen svinge ut fra parkeringsplassen er det som jeg enda kjenner en svak liten duft av fin tobakk.....